Pukarua, Korallatoll i den østlige Tuamotu-arkipelet, Fransk Polynesia

Pukarua er en korallatoll ved østenden av Tuamotu-arkipelet, 16–17 km lang og opptil 4,5 km bred, med 7 km² land rundt en lagune på 23 km². På nordøstkysten har en hovedmotu form som en fiskekrok, omgitt av mindre motuer. Revet har ingen seilbar passasje; en grunn kanal og en landingsplass betjener små båter.

Den britiske sjømannen James Wilson dokumenterte atollen i 1797 under sin reise fra Tonga til Marquesasøyene om bord på skipet Duff. Denne tidlige registreringen markerte den første kjente europeiske dokumentasjonen av øya.

Sognet Saint-Benoît ble grunnlagt i 1875, og kirken, som hører til bispedømmet Papeete, står i Marautagaroa ved atollens vestspiss. Landsbyen har rundt 100 av Pukaruas 236 innbyggere (folketellingen 2017). Øboerne kaller lagunens kjempeblåskjell pa'ua.

Pukarua har sin egen flyplass, åpnet i 1979, der rullebanen ble forlenget fra 900 til 1 200 m i april 2006; den har omkring hundre flyvninger og 1 800 passasjerer i året. Revet har ingen seilbar passasje, så båter bruker en grunn kanal og en landingsplass for små fartøyer. Landsbyen Marautagaroa ligger ved atollens vestspiss.

Lagunens kjempe muslinger kalles pa'ua lokalt og er så vanlige at fridykking er atollens viktigste aktivitet. Det finnes ingen seilbar passasje; en grunn kanal og en landingsplass slipper inn små båter. Flyplassen fra 1979 tar imot rundt hundre flyvninger og 1 800 passasjerer i året, halvparten i transitt.