Planchón-Peteroa, Kompleks vulkan ved grensen mellom Argentina og Chile

Planchón-Peteroa er en kompleks vulkan på grensen mellom Argentina og Chile, dannet av vulkanene Planchón, Peteroa og Azufre med flere overlappende kalderaer. Det høyeste punktet, vulkanen Peteroa, når 3 977 meter over havet. Peteroa har en kratersjø, og Lagunas de Teno ligger ved foten av Planchón.

Gruppen Planchón-Azufre-Peteroa ble dannet i pleistocen. For omkring 11 500 år siden kollapset vestre halvdel av Planchóns byggverk, og en skredlavine rant 75 km nedover Río Teno mot Chile; denne Lahar Teno knyttes til et plinisk utbrudd der pimpsteins-tefra bare ble avsatt på argentinsk side. Peteroas dokumenterte aktivitet begynner i 1660, med et stort utbrudd i 1751 og et annet 3. desember 1762 beskrevet av abbed Juan Ignacio Molina, som ødela en sentralkjegle i kalderaen og åpnet den chilenske flanken.

Navnet Peteroa kommer fra mapuche-ordene püthen (brenne) og rogh eller roa (grener), altså brente grener. Vulkanen ligger i kommunen Romeral, provinsen Curicó, regionen Maule, på chilensk side, og i departementet Malargüe, provinsen Mendoza, på argentinsk side. Den internasjonale passasjen Vergara går gjennom området, og Lagunas de Teno ligger ved foten av Planchón.

Den internasjonale passasjen Vergara ligger i dette området og forbinder Argentina og Chile; Lagunas de Teno ligger ved foten av Planchón. Chilensk adkomst går via Romeral i Curicó-provinsen, Maule-regionen, argentinsk via Malargüe-departementet i Mendoza-provinsen. Aske fra utbruddene i september 2010 drev mot sørøst i Argentina, og i desember 2018 erklærte chilenske myndigheter gult varsel for Romeral, Curicó, Teno og Molina.

Komplekset består av tre distinkte vulkanske formasjoner: Volcán Planchón, Volcán Peteroa og Volcán Azufre, hver med separate geologiske egenskaper. Dette arrangementet gjør det mulig for forskere å observere forskjellige vulkanske prosesser som skjer i nærheten av hverandre.