Fort Tucapel, fort i Cañete, Chile

Fort Tucapel er en forfallen befestning i Cañete, Chile, som i 1553 besto av en palisade omgitt av en vollgrav og ble gjenoppbygd i stein i 1557. Den tjente som tilfluktssted for de første innbyggerne i Cañete de la Frontera i 1558. Stedet fungerer nå som friluftsmuseum med en liten utstilling av spanske koloniale og mapuche-gjenstander.

Pedro de Valdivia grunnla Tucapel våren 1553 som en palisade omgitt av en grøft, bemannet av kaptein Martín de Ariza og seks mann. Mapuche ødela den i begynnelsen av desember 1553; Valdivia døde 25. desember i slaget ved Tucapel. García Hurtado de Mendoza lot gjenoppbygge den i stein på tre dager fra 6. desember 1557, og i 1642 ble den revet etter Paces de Quillín.

Stedet fungerer i dag som friluftsmuseum med en liten utstilling av spanske gjenstander fra kolonitiden og gjenstander fra mapuchekulturen i samme periode. Det er også endepunktet for «Vía Ceremonial La Araucana», som starter ved nordlige innkjøring til Cañete og er utsmykket med fragmenter fra Alonso de Ercillas dikt La Araucana.

Stedet har restaurerte deler som viser steinstrukturer og arkeologiske levninger som besøkende kan gå gjennom. Det anbefales å bruke solide sko og sette av tid til en full utforskning.

Fortet fra 1553 var en palisade omgitt av en vollgrav, holdt av kaptein Martín de Ariza med bare seks mann. I 1647 registrerte Juan Diez de la Calle i Tercio de Tucapel tre kavalerikompanier og fem infanterikompanier, 540 plasser, under en maestre de campo. I dag er stedet et friluftsmuseum med spanske koloniale og mapuche-gjenstander.