Aghjots Vank, Kloster i provinsen Ararat, Armenia

Aghjots Vank er et klosterkompleks i provinsen Ararat som består av to kirker og et delvis kollapset vestibyle. Bygningene ligger i en elvedal langs en sideelv til Azat-elven i Khosrov statlige reservat.

Ifølge lokal tradisjon ble klosteret grunnlagt av Grigor Lusavorich på stedet der Stepanos, en følgesvenn av sankt Hripsime, led martyrdøden rundt 301. De bevarte bygningene ble bestilt i 1217 av prins Grigor Khaghbakian og hans kone prinsesse Zaz, og sønnen deres prins Vasak lot oppføre kirken for de hellige Paulus og Peter i 1270. Persiske styrker plyndret anlegget i 1603, jordskjelvet i 1679 ødela det på nytt, og massakrene mellom armenere og tatarer i 1905–1906 etterlot det i varig ruintilstand.

Navnet kommer fra den forlatte landsbyen Aghjots ved anlegget. Ifølge lokal tradisjon grunnla Grigor Lusavorich klosteret på stedet der Stepanos, en følgesvenn av sankt Hripsime, led martyrdøden. Innskrifter dekker kirkene og gaviten, og her står khatchkarer fra 1100- til 1600-tallet, noen murt inn i veggene.

For å komme dit må man følge en grusvei gjennom Khosrovreservatet langs Azat-elven, omtrent 5 km fra inngangen ved Baiburt. Godt fottøy er viktig siden stien er uasfaltert og slynger seg gjennom elvedalens terreng.

Relieffene av helgenene Peter og Paulus flankerer vestportalen i kirken De hellige Paulus og Peter, som ble reist i 1270 av fyrst Vasak, sønn av fyrst Grigor Khaghbakian og fyrstinne Zaz. De regnes blant de enestående eksemplene på middelaldersk armensk skulptur.