Havuts Tar, middelaldersk klosterkompleks i provinsen Kotayk, Armenia

Havuts Tar er et middelaldersk klosterkompleks som ligger på en fjellkam med utsikt over Azat-elvedalen, med to hovedkirker og festningsmurer med skulpturerte steinrelieffer. Bygningene er konstruert av lokal stein og viser de karakteristiske trekkene ved armensk religiøs arkitektur fra den perioden.

Kirken på den vestlige klippen ble grunnlagt av Gevorg Marzpetuni på 900-tallet; innskrifter viser at den ble gjenoppbygd i 1013 av Grigor Magistros Pahlavuni, sønn av Vasak Pahlavuni og grunnlegger av Kecharis kloster. Det meste av klosteranlegget ble reist mellom 1100- og 1300-tallet, og under lederen Elia ble stedet et senter for undervisning og håndskriftproduksjon; det eldste bevarte håndskriftet er fra 1214. Et stort jordskjelv i 1679 påførte anlegget store skader og det ble forlatt; katolikos Astvatsatur Hamadantsi lot deler gjenoppbygge tidlig på 1700-tallet, og det ble gjort mer restaurering tidlig på 1900-tallet.

Fra 1200-tallet, særlig under lederen Yeghia, ble Havuts Tar et viktig utdannings- og skriftsenter i Ayrarat-regionen. Skolen som Yesayu grunnla hadde en musikalsk avdeling med et kor under hans ledelse; det eldste håndskriftet som ble kopiert her er fra 1214, utført av Grigor i 1297 og Stepanos i 1458.

Stedet nås via en tursti som tar omtrent 30 minutter fra inngangen til Khosrov statlige reservat. Stien går gjennom åpent landskap før den når klosteret på fjellkammen.

Veggene i Amenaprkich-kirken er murt i et vekslende sjakkmønster av brent oransje og mørkegrå tuff, et bevisst tofarget murverk og ikke en naturlig steinlagdeling. To høye vertikale nisjer ble laget i østveggen for å styrke bygget mot jordskjelv. Fugler er hugget inn i tympanon over vestportalen, på sørveggen utvendig og i en indre nisje.