Matosavank, Kloster i Dilijan nasjonalpark, Armenia

Matosavank er et forfallen armensk kloster fra 1200-tallet i skogen i Dilijan nasjonalpark. Kirken Surb Astvatsatsin i Pghndzahank måler 6,5 ganger 3,5 meter og er bygget av grovt hugget stein med kalkpussede innervegger. Til den er det knyttet en gavit med nesten kvadratisk plan og et bokdepot på 4 ganger 3,5 meter; alle tre rommene har hvelvede tak som stort sett er bevart. Den eneste inngangen ligger i vest, og mot nordveggen står en stor khachkar datert 1251.

Stedet ble grunnlagt i 1247 under Avag Mkhargrdzeli etter hans underkastelse til mongolske styrker som kom inn i regionen. Dette øyeblikket gjenspeilet de endrede politiske omstendighetene som påvirket armenske religiøse institusjoner i den æraen.

Klosteret kalles også Pghndzahank, «kobbergruve», og kirken Surb Astvatsatsin av Pghndzahank. En stor khachkar datert 1251 står lent mot kirkens nordvegg, og i vestveggen er det murt inn utskårne steinkors med inskripsjoner. Forbannelser i inskripsjonene ved inngangen tyder på at klosteret en gang fulgte den kalkedonske ritus.

Stedet ligger omtrent 3 kilometer nordvest for Dilijan og nås via skogsstier der skiltingen krever nøye oppmerksomhet. Besøkende bør forberede seg på ujevnt underlag og ta med passende fottøy og klær for vandringsforhold.

Steininskripsjoner hugget inn i ytterveggene dokumenterer grunnleggelsesdetaljer, slik at besøkende kan lese historisk informasjon direkte fra strukturen selv. Disse inhugde registrene gir en direkte kobling til etableringsperioden uten å trenge eksterne kilder.