Goshavank, Kloster i Gosh, Tavush-provinsen, Armenia

Goshavank er et klosterkompleks på høyre bredd av Getik-elven ved kanten av landsbyen Gosh. Det omfatter kirkene St. Astvatsatsin (1191–1196), St. Gregor (1208–1241) og St. Gevorg (1254), en gavit (1197–1203), en toetasjes bygning med bokoppbevaring og klokketårn, og flere kapeller. Bygningene er av stein, og komplekset har også khachkarer og graven til Mkhitar Gosh.

Mkhitar Gosh grunnla klosteret i 1188 med støtte fra prins Ivane Zakaryan, nær det jordskjelvødelagte Getik-klosteret, og flyttet fellesskapet dit. Det ble først kalt Nor Getik og omdøpt til Goshavank etter Goshs død i 1213. På 1200-tallet var det et viktig religiøst, utdannings- og kultursenter med en skole som underviste i språk, grammatikk, filosofi og retorikk; Kirakos Gandzaketsi og Vanakan Vardapet studerte der.

Klosteret het først Nor Getik etter elven Getik og fikk navnet Goshavank etter Mkhitar Goshs død i 1213. Mestersteinhuggeren Poghos laget paret med korssteiner som flankerer vestfasaden til kirken Sankt Gregorius Opplysaren; den sørlige ble flyttet til Armenias historiske museum i 1935. Den nordlige, som fortsatt står på plass, ble reist av vardapet Sargis i 1291.

Klosteret ligger ved kanten av landsbyen Gosh på høyre bredd av Getik-elva; de viktigste bygningene samler seg rundt gaviten og nås via ujevne steinstier og trinn. Området ble opparbeidet i 1978, og i 1972 ble det opprettet et museum der. Rundt to kilometer unna, inne i skogen, ligger den lille innsjøen Gosh Lich, oppkalt etter Mkhitar Gosh.

Refektoriet og bokoppbevaringen nord for gavit ble bygget under abbed Martiros før 1241; i 1291 erstattet vardapetene Dasapet og Karapet, sammen med arkitektene Zakios og Grigor, tretaket med to par kryssende buer og la til erkeengelkirken ovenpå. Denne toetasjes bygningen med bokoppbevaring, kirke og klokketårn ble forbilde for armenske toetasjes kirker på 1300-tallet.