Arakelots Vank, Historisk sted for tilbedelse i provinsen Tavush, Armenia

Arakelots kloster består av to kirker innenfor et murinnhegnet område på en ås: hovedkirken, en liten kuppelsal på 10,25 ganger 7,45 meter, bygget mot nordmuren, og en mindre enskipet basilika. En kvadratisk gavit med teltformet tak og kryssende buer ligger inntil hovedkirken i vest. Hovedkirken er kledd med melkehvite, gule og blå hugde steiner og pusset med kalk innvendig.

Arakelotsklosteret er en grunnleggelse fra 1200-tallet, ikke 1100-tallet som det noen ganger hevdes. I middelalderen var Aghstevdalen og skråningene tett befolket; klosteret og landsbyen utgjorde en av de store bosetningene i provinsen Kayen, en port på handelsrutene som bandt Georgia og Aghvank sammen med sentral-Armenia. Ingen litterære omtaler er bevart; de eneste vitnene om dets historiske liv er steininnskriftene. I mars 2025 ble klosterkomplekset og ruinene av den tilstøtende eldgamle landsbyen ført opp på listen over europeiske steder som er mest truet av ødeleggelse.

Klosterets navn, Arakelots, betyr «apostlenes kloster» på armensk. Hovedkirken har verken skulpturutsmykning eller innskrifter, verken inne eller ute; dens eneste pryd er vekslingen av melkehvite, gule og blåaktige hugde steiner i ytterveggene, mens innsiden er pusset med kalk. Inne er det bevart rester av veggmalerier.

Tilgang innebærer å reise opp en grusvei som krever litt innsats og passende fottøy for terrenget i oppoverbakke. Det er nyttig å søke hjelp fra lokale innbyggere i nærheten for å åpne inngangsporten og slippe inn.

Karavanseraiets ruiner ligger omtrent 80 meter nedenfor klosteret, ikke en kilometer unna. Anlegget omfatter også en gavit, eller zhamatun, bygget inntil hovedkirkens vestmur; de kryssende buene rammer inn en sentral åpning som er dekket av 20 cm tykke plater.