Gramos, Fjellkjede ved grensen mellom Albania og Hellas

Gramos er en fjellkjede på grensen mellom Albania og Hellas der den høyeste toppen, Maja e Çukapeçit (Tsoúka Pétsik), når 2 523 m. Massivet består hovedsakelig av paleogen flysch med kalkstein, og over 1 500–1 600 m sees glasiale botner og daler. Alpeenger dekker nordlige og sentrale deler, mens bøk- og barskog vokser i sør.

Under den greske borgerkrigen 1948–1949 var Gramos den demokratiske hærens viktigste høyborg, og den provisoriske demokratiske regjeringen hadde hovedkvarteret sitt i området. Fjellet gikk over til nasjonalhæren først i 1949, noe som avsluttet krigen; etterpå var bare noen få isolerte lommer under kommunistisk kontroll. Til tross for tiår med minerydding finnes det fortsatt aktive minefelt i deler av massivet.

Fjellets navn forekommer som Gramoz på albansk, Gramosta på arumensk og Gramos på gresk, noe som gjenspeiler de albanske, arumenske og greske samfunnene rundt det. Den viktigste bosetningen ved vestfoten er Ersekë, mens Gramos, Aetomilitsa, Starje og Plikati er landsbyer i fjellkjeden.

Du kan utforske området via merkede stier som er tilgjengelige fra både den albanske og greske siden, med de varmere månedene som den beste tiden for fotturer. Været i høyere høyder kan endre seg raskt, så å være forberedt på skiftende forhold gjør besøket mer behagelig.

Over 1 500–1 600 m har massivet botner og glasiale daler skåret i paleogen flysj, der kalksteinsbånd gir fjellet sin sammensatte struktur. På disse skråningene har Aliakmonas, den lengste greske elva med kilde på gresk jord, sitt utspring, sammen med forgreninger av Osum og Devoll.