Puente de Fierro, Bro i Arequipa, Peru

Puente de Fierro, offisielt Puente Bolívar, er en 484,6 m lang jernbro over Río Chili i sentrum av Arequipa. Den består av 53 Fink-fagverk på 30 ft (9,14 m) hver, støttet av Phoenix Columns og fire slanke pilarer, med et 120 ft hovedspenn over elven. I 1960 ble det lagt til et 5 m bredt armert betongdekke med asfalt.

Broen ble bygget innenfor kontraktene Henry Meiggs inngikk med Peru i 1869 og åpnet 1. januar 1871 sammen med den 170 km lange strekningen Matarani–Arequipa på Sørbanen. Den var den første broen på neste avsnitt mot Juliaca, som åpnet i 1873, og fraktet folk og materialer til dette bygget. I 1920 gikk det siste toget over broen, etter at en sterkere bro var bygget 1,5 km lenger nedstrøms.

Broen tilskrives ofte Gustave Eiffel, men ble faktisk planlagt og bygget av Charles Shaler Smith og hans Baltimore Bridge Co., med patenterte Fink-fagverk og Phoenix Columns fra Phoenix Iron Co. Den lokale troen på en kobling til Eiffel lever videre blant innbyggerne, og jernkonstruksjonen er en kilde til borgerlig stolthet i Arequipa.

Broen har en enkelt kjørefelt og to fortau, som krysses enveiskjørt fra nordvest til sørøst over den dype Río Chili-dalen. De 53 like 30 ft (9,14 m) lange fagverkene hviler på pilarer av Phoenix Columns, med et 120 ft (36,6 m) spenn over elva. Vestenden ender i et landkar bygd inn i den bratte skråningen; østenden fortsetter i en kort rampe.

Broen ble designet av en spesialist som patenterte et nytt søylesystem som ble brukt i bare en håndfull lignende strukturer verden over. I dag står den som et av de siste gjenværende eksemplene på denne spesifikke byggemetoden.