Mount Kinabalu, Topp i Sabah, Malaysia

Mount Kinabalu er en granodiorittpluton som når 4 095 meter (13 435 fot) ved Low's Peak, den høyeste toppen i Malaysia og maritime Sørøst-Asia, i Ranau-distriktet, Sabah. Den kala grå fjellkammen har taggete topper og hakk over mørkegrønne midtskråninger, og den bratte formen viser arbeidet til pleistocene isbreer.

I mars 1851 dro Hugh Low fra Labuan med en dusunfører, Lemaing fra Kampung Kiau, men nådde ikke toppen, som ble ansett som utilgjengelig for annet enn bevingede dyr. Low prøvde igjen med Spenser St. John i 1858; John Whitehead gjorde førstebestigningen i 1888. Kinabalu nasjonalpark ble opprettet i 1964 og ble verdensarv i 2000.

Navnet kommer fra kadazandusunske ordene aki, «forfader», og nabalu, «fjell»: «forfedrenes fjell», der kadazandusunenes ånder hviler. En dusun-legende forteller om en drage som vokter en perleskatt, og lenge ble fjellet regnet som stengt for klatring.

De to hovedrutene krever obligatoriske guider og forhåndsregistrering ved parkkontoret i Ranau. Klatrere overnatter vanligvis i fjellhytter halvveis opp før de fullfører den siste delen til toppen tidlig om morgenen.

Fjellsidene støtter over 5000 plantearter, inkludert kjøttetende kanneplanter som fanger insekter i koppformede blader. På en klippevegg nær fjellhyttene vokser tette tepper av moser og lav som suger opp tåke og lagrer fuktighet.