RAF Habbaniya, militærbase i Irak
RAF Habbaniya var en stor britisk flybase bygget i 1936 på vestbredden av Eufrat, omtrent 55 miles (90 kilometer) vest for Bagdad, med mellom 10 000 og 15 000 innbyggere. Anlegget inkluderte rullebaner, hangarer, sykehus, skoler, kinoer, botaniske hager og uavhengige vann- og strømsystemer som gjorde den selvforsynt.
Byggingen startet i 1934 og basen åpnet i 1936 som en del av en britisk-irakisk traktat som sikret britisk innflytelse i regionen. Under andre verdenskrig fungerte den som et viktig trenings- og transportknutepunkt, og i 1941 motsto den en irakisk beleiring etter et militærkupp, og fungerte senere som mellomlanding for fly mellom Storbritannia og Sovjetunionen.
Basen førte sammen mennesker fra ulike bakgrunner, med arabere, kurdere, kristne og muslimer som delte nabolag og arbeidsplasser. Innbyggerne tilbrakte fritiden ved innsjøen med å svømme og være sosiale, noe som skapte en følelse av fellesskap i ørkenen.
Stedet ligger inne i et militært område og er ikke åpent for publikum. Besøkende som er interessert i historien kan undersøke arkiver og historisk dokumentasjon, eller se stedet fra avstand for å forstå den strategiske posisjonen mellom Ramadi og Fallujah.
Australske eukalyptustrær ble plantet på 1930-tallet for å bekjempe malaria, noe som forvandlet basen til en grønn oase i ørkenen. Forfatteren Roald Dahl tjenestegjorde der i 1940 og beskrev senere sine opplevelser i boken 'Going Solo', noe som gir innsikt i livet på denne fjerntliggende stasjonen.
Fellesskapet av nysgjerrige reisende
AroundUs samler tusenvis av utvalgte steder, lokale tips og skjulte perler, beriket daglig av 60,000 bidragsytere over hele verden.
