Economy of Mauritania, Mauritanias nasjonaløkonomi

Mauritanias økonomi hviler på jordbruk, gruvedrift og husdyrhold, der jernmalm utgjør nesten 50 % av den samlede eksporten. Landets første dypvannshavn åpnet nær Nouakchott i 1986 og betjener kystfarvann blant verdens rikeste fiskefelt. Tørke og dårlig styring bygde opp utenlandsgjelden; i mars 1999 undertegnet regjeringen en ESAF-avtale på 54 millioner dollar med Verdensbanken og IMF.

Alvorlige tørker på 1970- og 1980-tallet drev nomadiske samfunn og bønder mot byer, noe som omformet landets økonomiske struktur. Denne endringen formet moderne arbeidsmønstre og befolkningskonsentrasjon i større sentre.

Mauritania ga i 1973 ut sin egen valuta, ouguiya, i stedet for CFA-francen som ble brukt i nabolandene Mali, Senegal og Niger. Fiskeksporten økte fra én milliard ouguiya i 1978 til 30 milliarder i 1986, rundt 70 % av den samlede eksportverdien. I oaser gir en daddelpalme under gode forhold omtrent 100 kg dadler i året.

Havnen i Nouakchott, som åpnet i 1986 som landets første dypvannshavn, er hovedporten for import og fiskeeksport; jernmalmhandelen går i stedet via Nouadhibou. Det 2 km lange malmtoget mellom Zouérat og Nouadhibou er verdens lengste. Gruver som Tasiast-gullgruven ligger i innlandet, langt fra kysten.

Underjordiske gassreserver ble oppdaget i 2015 ved den maritime grensen mellom landet og Senegal, noe som vekker håp om fremtidige energiresurser. Disse reservene kan endre den økonomiske retningen i kommende tiår, men er ennå ikke utnyttet i stor skala.