Bílá skála, naturminne i Libeň, Tsjekkia

Bílá skála er et 7,65 hektar stort naturminne på Vltavas høyre bredd i Libeň, dannet av to sørover vendte klippeutspring, Bílá skála og Koráb, skilt av gaten Bulovka. Bergartene er svart skifer, kvartsitt, sandstein og leirskifer, og midt i området ligger et forlatt steinbrudd fylt med grus.

Vingårder dekket området på Müllers kart fra 1720, og tidlig på 1800-tallet vokste vinstokker bare på Korábs skråninger. På 1800-tallet brukte Manins artillerister Bílá skála som mål for øvelsesskyting. Brytingen i det sørlige steinbruddet opphørte rundt 1909, og stedet ble erklært som naturminne ved Prag-forskrift 5/1988 den 4. juli 1988.

Navnet kommer fra Eduard Štorchs roman Lovci mamutů, som plasserer mammutjegergruppens leir på denne klipperibben over Moldau. Klippens øvre kant brukes av salongen Hell.cz, som henger mennesker i kroker og tau fra trærne.

Området er vanskelig tilgjengelig på grunn av tett vegetasjon og blir oversett av turister; det finnes ingen merkede stier, ingen skilt med statsvåpenet og ingen informasjonstavler. Sykkelruter går langs sørenden, langs gaten Povltavská på Moldaus høyre bredd. Terrenget ligger mellom 184 og 258 moh.

Navnet kommer ikke fra bergartens farge, men fra Eduard Štorchs roman Lovci mamutů, som foregår her: i siste del slår Mamutíks jaktlag leir på denne klippen ved Moldau. Psykotronikeren Pavel Kozák plasserte senere en energivirvel på fire meter i en trestammet busk ved vestkanten.