Al-Khadra Mosque, Moske i Nabuls gamleby, Palestina.

Al-Khadra-moskeen er en rektangulær bygning på de lavere skråningene av Gerizimfjellet i den sørvestlige delen av Nabuls gamleby. Den firkantede minareten er 30 meter høy og følger den maghrebinske stilen til Den hvite moskeen i Ramla. Bønnehallen dekker 150 kvadratmeter, og i gården står en åttekantet marmorfontene. De nedre skiftene i nordmuren består av store, omhyggelig hugde steiner fra korsfarertiden.

Ifølge samaritansk tradisjon sto det her en synagoge som overstepresten Akbon bygde i 362 og Ab Giluga fra Akko gjenoppførte i 1137. Vestlige forskere knytter gotiske deler til en korsfarerkirke fra 1170-årene. Mamlukene gjorde bygningen om til moské i 1290 under sultan Qalawun, noe en stiftelsesinnskrift vitner om, og tilførte en mihrab.

Lokal muslimsk tradisjon plasserer moskeen der Jakob gråt etter å ha blitt vist Josefs blodfargede kledning, derav navnet Hizn Sidna Yaq'ub, «Vår herre Jakobs sorg». Et lite rom til høyre for gårdsplassen sies å være stedet der han satte seg ned og gråt. Samaritansk tradisjon knytter i stedet navnet al-Khadra, «den grønne», til deres Mahallat Khadra.

Moskeen ligger ved et veikryss i gamlebyen, noe som gjør den lett å finne fra hovedgatene. Besøkende bør være oppmerksomme på bønnettidene gjennom dagen, da disse kan påvirke tilgangen til bygningen.

Minarettens firkantede base gjenbruker en arameisk steininnskrift, 80 ganger 50 cm, risset i ti linjer med religiøse bud, hentet hit fra et annet sted. Bønnehallen har verken søyler eller støtter av stein: tre kryssende buer hviler direkte på rommets fire hjørner.