Imakumano Kannon-ji, Buddhistisk tempel i Higashiyama-ku, Kyoto, Japan

Imakumano Kannon-ji er et Shingon-tempel i Sennyū-jis område i Higashiyama-ku, Kyoto. Hovedhallen, gjenreist i 1712 av Sōsho Sogen, rommer en skjult ellevhodet Kannon-statue som tilskrives Kūkai, flankert av en Fudō Myōō tilskrevet Enchin og en Bishamonten tilskrevet Unkei. Området har også en treetasjes steinpagode, et klokketårn og et tehus kalt Fukukairyō, gitt av keiserinne Eishō i 1892.

Ifølge templets overlevering grunnla Kūkai det i 807 etter at en Kumano-guddom ga ham et lite Kannon-bilde; han skar en større statue og plasserte det mottatte bildet inni. Fujiwara no Otsugu og sønnen Harutsu finansierte den store utbyggingen, fullført i 855 som Hōrin-ji. I 1160 inviterte keiser Go-Shirakawa Kumano-guddommene hit, ga templet fjellnavnet Shin Nachisan og omdøpte det til Kannon-ji. Hovedhallen ble gjenreist i 1712 av Sōjo Sogen etter branner.

Tempelet er den 15. stasjonen på Saigoku Kannon-pilegrimsveien og den 19. på Rakuyō Sanjūsankasho-runden. Kannon påkalles mot hodepine og migrene, et rykte som går tilbake til keiser Go-Shirakawas helbredelse. En egen hall, Boke-fūji Kannon, er første stasjon på en Kinki-pilegrimsvei mot demens.

Tempelområdet er vanligvis tilgjengelig i dagslys med parkering for både biler og turistbusser. Bruk komfortable sko da terrenget er kupert med trapper og stier som forbinder de ulike bygningene.

Innenfor tempelområdet ligger Imakumano Saigoku Reijō, en gruppe steinstatuer som forestiller de 33 hellige stedene på Saigoku Kannon-pilegrimsreisen. Klokken i klokketårnet ble rekvirert som metall under Stillehavskrigen og levert tilbake uskadd etterpå. Tehuset Fukukairyō ble gitt til tempelet av keiserinne Eishō i 1892.