Shinozu-jinja, Shinto-helligdom i nagare-zukuri-stil i Ōtsu, Japan

Shinozu-jinja er en shinto-helligdom i Nakashō, Ōtsu, bygget i nagare-zukuri-stil, der hovedhallen ble gjenoppført i 1661. Hovedporten er den tidligere nordlige Ōte-mon fra Zeze slott, flyttet hit og utpekt som viktig kulturminne. Helligdommens våpen er melonen (uri).

Grunnleggelsesdatoen er ukjent, men helligdommen ble tidligere kalt Daibontennō-sha. Den ble støttet av Honda-familien og de påfølgende herrene av Zeze-domenet, samt av huset Arisugawa-no-miya, som donerte en torii og etterlot opptegnelser om gjentatte besøk. Honden ble gjenoppbygd i 1661 (Manji 4). I 1868 tok den sitt nåværende navn og ble klassifisert som landsbyhelligdom, og i 1922 ble den forfremmet til prefekturhelligdom.

Helligdommens våpen er melonen (uri), og den årlige festen holdes 3. mai. Innenfor området står underhelligdommer for Sukunahikona, Takao-kami og to grupper på seks guder, hvorav én omfatter Inari Myōjin. Hovedporten ble flyttet hit fra den nordlige Ōte-porten i det tidligere Zeze-slottet og er et nasjonalt viktig kulturminne.

Helligdommen er lett tilgjengelig til fots, med stier av stein og grus som leder til hovedbygningen. Besøkende bør stanse ved temizuya-fontenen og skylle hender og munn med vann for å forberede seg til bønn før de går inn i de hellige områdene.

Hovedporten er den tidligere ytre nordporten (Kita-Ōte-mon) fra Zeze slott, flyttet hit og nå et nasjonalt viktig kulturminne. Inne finnes en møneplate (munafuda) med en innskrift datert til 1456 (Kōshō 2).