Yudonosan Shrine, Shinto-helligdom i Tsuruoka, Japan

Yudonosan-helligdommen har ingen hovedhall eller gudstjenestebygg; fjellet selv er gjenstanden for tilbedelse, med en stein som iwakura. Adkomsten passerer en stor sinoberrød torii med en mørk plakett med gyldne tegn, deretter en rensebod der besøkende tar av seg skoene og renser seg med papirfigurer før de fortsetter barbeint.

Yudono-fjellets helligdom er siste stopp på shugendo-pilegrimsferden over Dewas tre fjell, etter Haguro-san og Gassan. Før Meiji-tiden ble den identifisert med Dainichi Nyorai, utover de andre toppenes tre buddhaer. I 1932 ble den opphøyet til statlig liten helligdom, og etter krigen ble den en Beppyo-helligdom under Jinja Honcho.

Før inngangen tar besøkende av seg skoene ved renselsehytten og gnir seg med papirbilder (katashiro); uten denne riten er adgang ikke tillatt. Helligdommen holder fast ved skikken "ikke spør, ikke fortell" om sitt hellige objekt, og bilder av kami er strengt forbudt. Haikudikteren Matsuo Bashō, som kom i juli 1689, etterlot verset "Jeg kan ikke tale om Yudono, likevel er ermene mine våte".

Helligdommen har ingen hovedhall eller gudstjenestebygning; fjellet selv er gjenstanden for tilbedelse. Besøkende må ta av seg skoene ved renselsehytta og utføre en renselse med en papirdukke før de nærmer seg. Private biler kan ikke kjøre til helligdommen; parker ved Senninzawa-parkeringen og ta shuttle-bussen eller gå. Stedet er utilgjengelig om vinteren på grunn av kraftig snøfall.

Før inngangen tar besøkende av seg skoene ved rensebodene og gnir seg med papirfigurer (katashiro); det som kreves er en barbeint rensing, ikke et bad. Helligdommen har verken honden eller haiden: fjellet selv er guddommen, og det hellige objektet må ikke fotograferes. Dikteren Matsuo Bashō, som kom i juli 1689, skrev om våte ermer i Yudono, som han ikke fikk tale om.