Heisterbach Abbey, Cistercienserkloster i Königswinter, Tyskland

Heisterbach kloster er et tidligere cistercienserkloster i Königswinter der den ruinerte kirken bare har bevart apsiden og koret. Den senromanske kirken, innviet i 1237, var 88 meter lang og 44 meter bred; dens omgang med kapellrekke doblet søylene mellom gangen og koret. I den engelske landskapshagen som ble anlagt etter 1820 står et nygotisk mausoleum tegnet av Ernst Friedrich Zwirner.

Tolv cisterciensermunker fra Himmerod kloster, sendt av erkebiskop Filip av Köln, overtok det forlatte augustinerklosteret på Petersberg 22. mars 1189 under abbed Hermann. I 1202 flyttet de ned til Peterstal, der grunnsteinen til det nye klosteret ble lagt; kirken, 88 meter lang, ble innviet 18. oktober 1237. Etter at klosteret ble oppløst i 1803, ble kirken solgt i 1809 og revet; steinene ble brukt til Nordkanal og senere til Ehrenbreitstein festning, og bare korapsiden står igjen.

Navnet Heisterbach kommer fra «Heister», en ung bøkestamme, og viser til bøkeskogene i dalen. Klosteret ble også kalt Petersthal og fra 1211 «Maria im Peterstal in Heisterbach»; navnet står på et våpen over inngangsporten. Caesarius av Heisterbach (1180–1240), klosterets mest kjente munk, skrev ned legenden om en munk som sov 300 år i skogen; Karl Wilhelm Müller (1813–1894) skrev et dikt etter den.

Korruinen og den engelske landskapshagen som ble anlagt fra 1820 er åpne for besøkende. På området står den barokke portbygningen fra 1750 og mausoleet i nygotikk som ble reist i 1840 etter tegninger av Ernst Friedrich Zwirner. Anlegget ligger i Heisterbachdalen mellom Oberdollendorf og Heisterbacherrott.

Kirken som ble innviet i 1237 var 88 meter lang og 44 meter bred, den største kirken i Rhindalen etter den romanske Kölnerdomen. I korgangen var søyleraden mellom gangen og koret doblet, en uvanlig form for den toskallede apsiden. Caesarius av Heisterbach (ca. 1180–1240) var munk her; i 1897 ble det reist et minnesmerke over ham ved ruinene.