Port Lüshun, Marinebase i Dalian, Kina

Lüshun havn er en dypvannshavn med flere dokker og terminaler langs den sørlige spissen av Liaodong-halvøya i det nordøstlige Kina. Området er delt inn i en kommersiell del for lasteskip og en begrenset militær sone for den kinesiske flåten.

Byggingen av marinebasen startet på 1880-tallet under Qing-statmannen Li Hongzhang for Beiyang-flåten; festningsverkene ble overvåket av den tyske majoren Constantin von Gunneken, og dokken ble fullført i september 1890. Japan tok havnen i november 1894, og etter trippelintervensjonen gikk den i 1895 til Russland. Russland holdt den til 1904, Japan fra 1905 til 1945 og Sovjetunionen fra 1945 til 1956, da den ble returnert til Kina.

Navnet Lüshun går tilbake til 1371: den senere keiseren Zhu Di sendte utsendinger for å undersøke kysten og ga bukten, siden reisen gikk knirkefritt (lu shunli), navnet Lüshunkou, «rolige reisers bukt». Det tidligere navnet Shizikou, «løvegapet», kom fra en statue som nå står i en park ved siden av marinehavnen.

Havnen er delt inn i to tydelige områder: en kommersiell del og en strengt begrenset militær sone som er utilgjengelig for sivile. Besøkende bør sjekke tilgangsrestriksjoner på forhånd og holde seg innenfor kun autoriserte områder.

Navnet Shizikou, «Løvens gap», kom fra en statue ved marinehavnen; den står nå i en park i nærheten. Under Qing-dynastiet ble den indre reden og havneinnløpet mudret til 6,1 meters dyp.