Storkyrkobrinken, Gågatesone i Gamla stan, Sverige

Storkyrkobrinken er en gate i Gamla stan som går fra Högvaktsterrassen ved Kongeslottet ned til Myntgatan og Riddarhustorget. Den krysses av Trångsund, Prästgatan og Västerlånggatan og er parallellgate til Salviigränd og Stora Gråmunkegränd. Langs gaten ligger bygninger som Oxenstiernska palatset i nummer 2 og Beijerska huset i nummer 4.

I middelalderen var Storkyrkobrinken den viktigste skråningen opp til bykirken på Stadsholmen, og i 1422 omtales den som sancte nicolauese port, Sankt Nikolai port, der man kom inn i byen nordfra. Strekningen vest for Västerlånggatan ble kalt S:t Laurentii gränd i 1436, og fra 1431 ga en skolstuga i gaten navn som Scolestue backen i 1520 og skolstuffue grenden i 1571. I 1637 opptrer den som Slottsgatan, og den nåværende formen Storkyrko Brinken er belagt i 1771.

Navnet Storkyrkobrinken viser til bakken ved katedralen, men gaten var lenge kjent for skolen sin: en skolstuga bygget i 1431 ga navn som Scolestue backen (1520) og Skolstugegränd (1571). Her sto en statue av Sankt Nikolas, skytshelgen for kjøpmenn og sjøfolk, som folk ofret til før sjøreiser.

Sonene er helt tilgjengelig for fotgjengere uten å måtte bekymre seg for biltrafikk eller å vike for biler. Den skrånende overflaten kan bli glatt i vintermånedene, så passende fottøy anbefales når man besøker området.

Under den svenske stormaktstiden i 1637 bar gaten midlertidig navnet Slottsgatan før den fikk sin nåværende betegnelse. Denne navneendringen gjenspeiler de politiske skiftene og administrative endringene som omformet byen i den æraen.