Al-Ijabah Mosque, Moské i Medina, Saudi-Arabia

Al-Ijabah-moskeen er en moské i Medina der den høye, firkantede, kremfargede minareten reiser seg bak en lang, lav mur. Minareten har et slankt, lett avsmalnende skaft, en liten balkong med rundbue nær toppen, to smale buede vinduer under den og et lite rundt vindu lenger nede på fasaden. Tårnets base skjules av muren.

Moskeen ble bygget i Muhammads levetid på land som eides av Muawiyah bin Malik bin 'Auf fra Aws-stammen, og var kjent som Banu Muawiyah-moskeen. På 600-tallet etter hijra noterte Ibn al-Najjar (d. 643 H) at den var delvis kollapset, med bare søyler og en vakker mihrab igjen. Ifølge al-Matari (d. 741 H) og senere forfattere forble den en ruin frem til 800-tallet etter hijra.

Moskeen har tre navn: Al-Ijabah («svaret») minner om bønnene Muhammad fremsatte her; Bani Muawiyah viser til Aws-klanen til Muawiyah bin Malik bin 'Auf, som eide tomten; Al-Mubahalah stammer fra Ibn Hisham, ifølge hvem møtet med den kristne delegasjonen fra Najran fant sted her.

Moskeen ligger i As-Sittin-gaten, 385 meter nord for Al-Baqi-gravplassen og rundt 580 meter fra Profetens moské etter utvidelsen. Den ligger i Bani Muawiyah-distriktet, til venstre for veien mot Al-Urayd, blant haugene som markerer den gamle landsbyen Bani Muawiyah.

Navnet Al-Ijabah betyr aksept eller godkjenning på arabisk og refererer direkte til besvarelsen av profeten Muhammeds bønner på dette stedet. Denne språklige forbindelsen gjør navnet selv til et slags monument over det som skjedde her.