Surb Praktchi church, Kirkebygning i Bahate, Russland

Surb Praktchi-kirken er en kirkebygning med tradisjonelle armenske arkitektoniske elementer og steinhugginger i Bahate. Bygningen har en solid, enkel utforming med karakteristiske trekk fra armensk apostolisk arkitektur.

Klosteret nevnes først av Minas Medici, som beskriver et steinkors som ble ført fra byen Ani og innviet av apostelen Thaddaeus. Etter armeniernes flytting til Azov-området i 1778 ble relikvien oppbevart i Rostov ved Don og senere flyttet til St. Petersburg. Klosteret ble stengt i 1927 og deretter ødelagt; bare Frelserkirken stod igjen. Utgravningene i 1979 i Kutsjuk-Karasu-dalen undersøkte Elia-kirken, munkecellene, driftsbygningene og en fontene fra 1400–1600-tallet som bare grunnmuren er igjen av.

Kirken kalles også Iljinskaja etter den hellige Elias, men tilhørte Frelserklosteret (Surb Amenaprkich); den bevarte bygningen er Frelserkirken, og navnet forveksles ofte med klosterets. Her ble det oppbevart et steinkors som relikvie, ført fra byen Ani og sagt å være innviet av apostelen Thaddæus; etter armeniernes flytting til Azov-området i 1778 ble det ført til Rostov ved Don og senere til St. Petersburg.

Kirken ligger på en høyde ved kastanjetrær, 1,6 km sørøst for broen over Kutsjuk-Karasu og sør for innkjørselen til landsbyen fra veien Simferopol-Feodosia. En vernesone på 50 meter omgir minnesmerket. Man kommer dit til fots fra Bahate; den bevarte bygningen er Den hellige Frelsers kirke, mens klosterets celler og mur en gang lå nord for den.

Navnet Surb Praktchi er en feilidentifisering: den bevarte bygningen er Den hellige Frelsers kirke, den eneste gjenværende bygningen fra Sankt Elias (Surb-Khatsj) kloster, og navnet forveksles ofte med klosterets. En stein som ble funnet tre verst unna, bar et kors og dateringen 1031 etter armensk tidsregning, det vil si 1582.