Chapayev monument, Monument i St. Petersburg, Russland

Tsjapajev-monumentet er en bronseskulpturgruppe i St. Petersburg, plassert foran hovedfasaden til Budjonnyj militære sambandskademi. Den er 4,5 m høy totalt: en 3 m høy rytterfigur av divisjonssjefen Vasilij Tsjapajev på en steilende hest, omgitt av sju figurer — en kommissær, en baltisk matros, en gammel soldat, en arbeiderkvinne, en partisan, en basjkir og en rødarmistsoldat — alle modellert etter veteraner fra divisjonen hans. Bronsgruppen på 12 tonn står på en trinnformet granittsokkel som er 1,3 m høy og skråstilt slik at figurene ser ut til å bevege seg framover og oppover mot byens sentrum.

Matvey Manizer formet skulpturgruppen i 1932 for Samara (den gang Kujbysjev), ut fra fotografier av veteraner fra Tsjapajev-divisjonen, med kommandantens sønn Aleksandr som modell for Tsjapajev selv. På initiativ fra Sergej Kirov ble det i 1933–1934 gjort en andre bronsestøpning i Manizers verksted i Pesotsjnaja-gaten for Leningrad. Etter å ha flyttet mellom gårdsplasser på Krestovskij- og Jelaginøya ble den vinteren 1942–1943 slept inn i gården til Kommunikasjonsakademiet og satt på en tømmerstokk av kadetter – det eneste monumentet som ble reist i Leningrad under beleiringen. I 1968 ble den dreid 90° på en ny granittsokkel av arkitekten Nikolaj Brovkin og avduket 4. november.

De sju figurene rundt Tsjapajevs hest er portretter av virkelige veteraner fra divisjonen hans: en kommissær, en baltisk matros, en gammel soldat, en arbeiderkvinne, en partisan, en basjkir og en rødarmist. Manizer studerte fotografier og møtte overlevende for å gjengi ansiktene deres. Plassen foran monumentet er arena for byarrangementer og politiske møter.

Monumentet står på gårdsplassen til Budjonny militære kommunikasjonsakademi, vendt mot hovedbygningens fasade. Siden 2014 er det vernede området rundt stengt for nær tilgang; på helligdager er inngangen fri, når seremonier og militærpatriotiske arrangementer holdes på plassen. Da skulpturen ble montert på granittsokkelen, ble den dreid 90°, slik at gruppen nå beveger seg mot byens sentrum.

Sønnen til den avbildede kommandanten tjente som fysisk modell for skulptøren da han skapte hovedfigurens ansiktstrekk og holdning. Denne personlige forbindelsen mellom familie og kunstnerisk fremstilling gjør verket spesielt interessant fra et kunstnerisk perspektiv.