Magnitnaya, jernmalmfjell i Tsjeljabinsk oblast, Russland

Magnitnaya er en gruppe åser på Ural-elvens venstre, asiatiske bredd innenfor Magnitogorsk: toppene Atatsj, Dalnjaja, Uzjanka (også kalt Magnitnaja), Jezjovka og Berjozovaja, på omtrent 25 km². Bergartene er kalkstein og sandstein fra eldre karbon gjennomsatt av granitt og diabas, med en stor magnetittforekomst ved kontakten. Store deler av fjellet er brutt bort; høyden oppgis til 616 m.

Jernmalmforekomstene her ble oppdaget i 1740 av en lokal formann, noe som senere førte til utviklingen av en av Russlands store industribyer. Oppdagelsen forvandlet hele regionen til et senter for gruvedrift og stålproduksjon.

Navnet Magnitnaja kommer fra det russiske ordet for «magnetisk», etter jernmalmen som gjorde fjellet kjent. Basjkirene kalte det Atatsj (Әтәс) og utvant jern og stål der til utvinningen ble forbudt i 1735. Kosakkstanitsaen Magnitnaja, grunnlagt i 1743 som en festning, vokste senere til byen Magnitogorsk.

Fjellet er synlig fra byen og tilgjengelig for besøkende som er interessert i å utforske dets geologiske trekk og industrielle arv. Den beste tiden å besøke er i varmere måneder når veier og gangstier er i bedre stand.

Fjellet er ikke en enkelt topp, men en gruppe høyder — Atatsj, Dalnjaja, Uzjanka (også kalt Magnitnaja), Jezjovka og Berjozovaja — på rundt 25 km². Malmen ble dannet der sedimentære kalksteiner og sandsteiner møter inntrengte granitter og diabaser. Størstedelen av høyden er i dag brutt bort.