Lutheran Church of St. Catherine, Luthersk gudstjenestested i Vasileostrovskijdistriktet, Russland

St. Katarina lutherske kirke er et protestantisk gudstjenestested i Vasileostrovskijdistriktet i St. Petersburg med en symmetrisk planløsning. Bygningen viser tre buede vinduer på fasaden, avrundede hjørner og pilasterdekkede sider dekorert med stukkarbeid og kornischer gjennomgående.

Menigheten ble grunnlagt i 1728 og samlet seg først i et steinhus på Vasiljevskij-øya; på grunnmuren ble det reist en kirke innviet i 1744 til apostelen Peter. Dagens bygning ble grunnlagt 22. juni 1768 etter tegninger av Jurij Felten og innviet 26. januar 1771. Den ble ombygd i 1902–1903 under arkitekt L. H. Marshner med 200 nye plasser. Etter stengningen i 1935 huset den en gruvearbeiderklubb, instituttet Gidroprojekt og et Melodija-studio før menigheten fikk den tilbake i 1989.

Menigheten, grunnlagt i 1728, drev ennå i 1917 et enkehjem, et barnehjem, et gymnas og en realskole for gutter, et jentegymnas og folkeskoler. Kirkesalen var delt av korintiske søyler i tre skip, med forgylte statuer av Troen og Kjærligheten og en marmorstatue av Frelseren av billedhuggeren Bock. Menigheten ble stengt i 1935 og prestene forfulgt; gudstjenesten ble gjenopptatt i bygningen i 1989.

Kirken ligger i Bolsjoj Prospekt 1a på Vasiljevskijøya, i hjørnet ved Kadetskajalinjen, en kort spasertur fra T-banestasjonen Vasileostrovskaja. Inngangen går gjennom den fire søyler store doriske portikoen, som etter trappetilbyggene i 1902–1903 ble en inntrukket loggia. Bygningen er fredet som føderal kulturarv, og den langvarige restaureringen innebærer at apostelstattene i veggnisjene ikke blir gjenopprettet.

Mot slutten av 1800-tallet fikk kirkesalen gallerier, forgylte statuer av Troen og Kjærligheten og en marmorstatue av Frelseren av billedhuggeren Bock. Da ble det også installert et stort orgel med 48 registre. Det nåværende mekaniske orgelet fra 1999 erstattet et instrument som ble fjernet og gikk tapt.