Керженский Благовещенский единоверческий скит, Tidligere ortodoks kloster i Nizjnij Novgorod-regionen, Russland.

Kerzjenskijs Bebudelseskloster sto på høyre bredd av elven Kerzjenets i Semenov-distriktet. På slutten av 1800-tallet hadde det tre kirker og 25 munker. Bygningene ble senere revet: den røde teglsteinen fra Treenighetskirken ble brukt til ovner og fundamenter, stokkene og plankene til skur og ved.

Munken Tarasij grunnla klosteret i 1814 som et gammeltroende samfunn i skogsregionen. I 1849 fikk det offisiell anerkjennelse og gikk over til Edinoverie-status, noe som markerte et vendepunkt i dets institusjonelle stilling.

Navnet Edinoverie betegner ordningen der gammeltroende beholdt ritene fra før patriark Nikon, men underla seg Synoden. Skiten tok den i bruk i 1849, etter at embetsmannen P. I. Melnikov-Petsjerskij overtalte grunnleggeren, munken Tarasij. De fleste tidligere brødrene flyttet til andre gammeltroende skiter, mens Tarasij ble den første hegumenen.

Klosteret eksisterer ikke lenger i dag, men en minnemarkør fra 1997 identifiserer det nøyaktige stedet hvor det en gang sto. Stedet ligger i et skogsområde nær elven Kerzjenets og kan besøkes for å forstå regionens religiøse historie.

I 1945–1946 holdt de tidligere klosterbygningene en koloni for unge lovbrytere, som gravde opp alle kirkekjellerne og klostergravene i jakten på et kors som ifølge overleveringen var etterlatt av den siste presten. På 1950-tallet ble kolonien oppløst, og de ubevoktede bygningene ble revet: den røde teglsteinen fra kirken gikk til ovner og fundamenter, stokkene og plankene til skur og ved.