Resurrection monastery in Soligalich, Federalt kulturarvskloster i Soligalitsj, Russland

Oppstandelsesklosteret i Soligalitsj består nå bare av Oppstandelseskatedralen (1660–1669) og Epifaniakirken (1681), begge forfalne. Katedralens klokketårn har en stor sprekk på nordfasaden; i 2014 ble det lagt et midlertidig tak og konstruksjonene forsterket. Klostermurene er ødelagt og katedralens interiør er tapt.

Klosteret ble grunnlagt i 1335, samme år som Soligalitsj, og regnes som byens opprinnelige kjerne, der en håndverkerbosetning vokste fram rundt det. Det levde av saltutvinning og fikk av fyrstene en del av Galitsjsjøen og Tsjukhlomasjøen samt fiskerett. Det ble gang på gang herjet av tatariske, polske og litauiske angrep og gjenoppbygd hver gang. Katarina IIs sekulariseringsmanifest i 1764 avsluttet klosterlivet; kirkene ble sognekirker.

Klosteret er opphavet til Soligalitsj: byen begynte som en håndverkerbosetning knyttet til klosteret, som er viet til Kristi oppstandelse. Rikdommen kom fra saltverk, møller, enger og fiskeretten i Galitsj- og Tsjukhlomasjøen. Munken Aleksander av Votsja avla løftene sine her i andre halvdel av 1300-tallet.

Klosteret ligger i sentrum av Soligalitsj, en by som oppsto fra bosetningen rundt klosteret. Anlegget er ikke i bruk, og murene ble ødelagt i sovjettiden; bare Oppstandelseskatedralen (1660–1669) og Epifaniakirken (1681) står igjen, begge i dårlig stand. Klokketårnet er i ferd med å rase sammen: hold avstand til nordfasaden, som har en stor sprekk.

Klosteret regnes som den opprinnelige kjernen i Soligalitsj: byen vokste fram fra en håndverkerbosetning knyttet til klosteret, og 1335, grunnleggelsesåret, regnes også som byens grunnleggelsesår. Klosteret levde av saltutvinning og eide saltverk, møller, enger og åkre samt fiskerett i nærliggende elver og deler av Galitsj- og Tsjukhlomasjøene.