Duma, En fjelltopp i Sverdlovsk oblast, Russland.

Duma er en fjelltopp i Uralfjellene i Sverdlovsk oblast, med bratte skråninger og klippeformasjoner som er typiske for denne fjellkjeden. Toppen viser flere lag av stein som avslører den geologiske utviklingen i Ural-regionen.

I midten av 1. årtusen f.Kr. lå Uralens største metallurgiske senter på toppen, der Itkulkulturen smeltet kobber i leirgroper omgitt av en jordvoll og en trepalissade. Kobbermalm fra gruvene ved sørvestfoten ble sendt til Verkhoturye og Tobolsk i 1702, og regelmessig utvinning startet i 1708. Polevskoj kobbersmelteverk var i drift ved foten av åsen fra 1724 til 1930.

Navnet Duma knyttes til lokale sagn: ett sier at opprørske arbeidere samlet seg på høyden for å rådslå, et annet at Pugatsjovs menn så tre ryttere og en spøkelseshær og «om-bestemte seg». Før revolusjonen gikk prosesjoner med ikoner opp til Himmelfartskapellet på kirkefester; kapellet ble revet på 1920-tallet, og i 2011 ble det reist et seks meter høyt votivkors på stedet.

Den flate, bjørkeskogkledde toppen ligger i den gamle delen av Polevskoj på høyre bredd av Polevaja; vestsiden faller bratt ned mot elva, mens nordsiden er slakere. Fjellet og omgivelsene har siden 1960 vært vernet som naturminne over et areal på 3,5 hektar. På toppen står et seks meter høyt tilbedelseskors der Himmelfartskapellet ble revet på 1920-tallet.

Den flate, bjørkekledde toppen ble valgt av smeltere fra itkulkulturen fordi den var godt ventilert, slik at enkle ovner kunne brukes uten blåsebelger. Utgravninger på 1950- og 1980-tallet fant spor etter kobbersmelting og rester av ovner fra 300–200-tallet f.Kr.