Sintashta, Arkeologisk sted i Tsjeljabinsk oblast, Russland.

Sintasjta er en befestet bronsealderbosetning med rektangulære hus ordnet i en sirkel på omtrent 140 m i diameter, omgitt av en treforsterket jordvoll med porttårn og en ytre grøft. Elvas endrede løp har ødelagt omtrent halvparten av stedet; av 50–60 hus gjenstår rundt 31. En stor kurgan ligger over Sintasjta-gravplassen.

Den befestede bosetningen dateres til omkring 2100–1800 f.Kr. og er typefunnet for Sintasjtakulturen. Den ble oppdaget i 1968 av en ekspedisjon fra Ural statlige universitet, og utgravningene under V. F. Gening og G. B. Zdanovitsj varte til 1986. Komplekset omfatter bosetningen, Store Sintasjta-kurganen, Sintasjta gravfelt, Sintasjta III-kurganen og det lille gravfeltet.

Bosetningen var hjem for gjetere som mestret metallarbeid og skapte bronsegjenstander med særegne teknikker. Den avslører hvordan mennesker levde og hvilke håndverk de utøvde i den æraen.

Stedet ligger i den åpne steppen mellom tettstedene Rymniksky og Mirny, på høyre bredd av Sintashta-elva. Elvas endrede løp har ødelagt omtrent halvparten av bosetningen, så de synlige restene er begrensede. Adkomsten er via vei fra Bredinskij-distriktet; terrenget er ujevnt og uten skygge, så ta med vann og solide sko.

Tolkningen av vognene er omstridt: utgraver N. B. Vinogradov hevdet i 2007 at ingen komplette vogner ble lagt i gravkamrene, og foreslo i 2020 at hjulsporene var del av en modellvogn for sjelens mytiske reise. Den store Sintasjta-kurganen dekket senere SM-gravfeltet med sine 40 graver.