Hermitage of St. Peter Koriški, Grotteeremitasje og klosterruin i Korishë, Prizren kommune, Kosovo

Eremitasjen St. Peter Koriški er en fjellkirke og klosterruin hugget inn i en lysegrå klippe over elven Koriša, rundt 20 km fra Prizren. Den nedre veggen har fire høye, smale rundbuede åpninger med mørke indre; over og til høyre er en enkelt rektangulær åpning hugget inn i fjellet. Hulen, en naturlig fordypning delvis bearbeidet til kirke, bevarer noen kvadratmeter fresker fra helgenens levetid, blant de eldste eksemplene på monumentalt maleri i middelalderens Serbia.

Hulekirken fantes allerede under kong Milutin, som skjenket den til Hilandar, og nevnes i tsar Dušans brev av 9. mai 1343, da starets Grigorije overførte den med eiendommen og biblioteket. På 1300-tallet ble det bygget en kirke ved siden av, malt i 1350. Klosteret besto til 1760, da en firman fra sultan Mustafa III overførte de gjenværende landområdene til Sankt Markus kloster.

Stedet er oppkalt etter Petar av Koriša, en eremitt fra 1200-tallet som bodde i hulen til sin død; hans kult var så sterk at tsar Dušan kom hit for å ære relikviene hans mellom 1346 og 1355. Den middelalderske landsbyen het Sveti Petar, et navn som ble bevart i tyrkiske dokumenter til 1876, da det albanske navnet Kabaš tok over, et minne om en hjemstavn i Nord-Albania. I hulen er noen kvadratmeter fresker malt i Petars levetid bevart.

Stedet ligger 7–8 km oppover langs Koriša-elva under fjellet Rusenica, rundt 20 km fra Prizren, i landsbyen Korishë. Ruinene ligger i en kløft over landsbyen og nås bare til fots via umerkede stier med ujevnt underlag. I 2025 ble det meldt om ulovlige byggearbeider som skadet hulekirken og kirkerestene, så spør lokalt før avreise.

Den eldste delen er eremittboligen selv: en naturlig hulning i klippen, knapt bearbeidet og gjort om til kapell. Noen kvadratmeter fresker malt mens Petar Koriški levde er bevart der, og regnes blant de tidligste eksemplene på monumentalt maleri i middelalderens Serbia. Graven hans lå innerst i grotten.