Slaughterhouse in Timișoara, Historisk industrianlegg i Timișoara, Romania.

Timișoaras kommunale slakteri ble tegnet av László Székely i 1904–1905 på en tomt mellom bydelene Fabric og Elisabetin. Hovedbygningen ved inngangen har en middelaldersk palassilhuett, med fasader av synlig tegl og pussede flater, vindusrammer av synlig tegl og en krenelert gavl med en sirkel i en spissbue. Et kampaniletårn av synlig tegl huset vannreservoaret; porten er flankert av statuer av slaktere og av to personalhus, ett for direktøren og ett for kontorer og laboratorier.

Slakteriet ble bygget i 1904–1905 etter tegninger av den ungarske arkitekten László Székely, på en tomt mellom bydelene Fabric og Elisabetin. Utformingen ble ansett som vellykket fra starten, og Székely fikk deretter oppdrag for lignende anlegg i Zrenjanin, Pančevo, Sombor, Kiskunhalas og Arad. Innenfor området drev en kommunal melkefabrikk, og i 1937 ble det opprettet en kjøttkonservenfabrikk. Virksomheten avtok etter 1990, og slakteriet ble endelig stengt i 1992.

Inngangsporten viser skulpturgrupper med okser sammen med menneskelige figurer, som uttrykker forholdet mellom industrielt arbeid og samfunnsliv på begynnelsen av 1900-tallet. Slike kunstneriske detaljer var vanlige på bygninger av offentlig betydning på den tiden.

Området er inngjerdet og stengt for besøkende mens ombyggingsarbeidene pågår. Det bevarte sentraltårnet, sidehallene, porten og de to oksefigurene kan ses fra den offentlige gaten utenfor området. Stedet ligger mellom bydelene Fabric og Elisabetin, nær Bega-kanalen.

Det opprinnelige anlegget inneholdt elleve separate bygninger, hver utformet for spesifikke funksjoner, noe som viser den avanserte industrielle planleggingen av kommunal infrastruktur på begynnelsen av 1900-tallet. Dette nivået av spesialisert inndeling var uvanlig gjennomtenkt for slakterier i Europa på den tiden.