Munții Stânișoarei, Fjellkjede i det nordøstlige Romania

Stânișoarei-fjellene er en flysjfjellkjede i de østlige Karpatene som strekker seg omtrent 60 km fra nordvest til sørøst gjennom fylkene Neamț og Suceava. Hovedryggen er asymmetrisk, brattere i vest (19–20°) enn i øst (14–15°), og bare to topper når over 1 500 m: Bivolul (1 530 m) og Bâtca Comorii (1 513 m). De høyeste toppene består av motstandsdyktige krittids-Ceahlău-konglomerater.

Massivet tilhører flysjenheten i de østlige Karpatene og består hovedsakelig av Ceahlău- og Tarcău-bergarter: sandstein, konglomerat, mergel og leirskifer. Dagens relieff stammer minst fra sarmatien, da nivået mellom Moldova og Bistrița (556–750 m) besto. I kvartærtiden ble dalene skåret 100–140 m dypere, og skråningene omformet av periglasiale prosesser. De høyeste toppene, som Bivolul (1 530 m), ligger på motstandsdyktige krittidskonglomerater fra Ceahlău.

Navnet Stânișoarei kommer fra husdyrholdet, gjetingen som ble drevet på fjellengene langs kamrene. Calistrat Hogaș beskrev massivet og klostrene i "Pe drumuri de Munte", og Mihail Sadoveanu la tragedien til Vitoria Lipan fra romanen Baltagul til disse fjellene. Området er også kjent for klosterlivet og for de mange eremittene som levde alene i skogene i århundrer.

Fjellkjeden ligger i fylkene Neamț og Suceava, avgrenset i nordvest av Puzdrea–Ostra-korridoren og dalene Brăteasa og Suha, i vest og sør av Bistrița. De to Bistrița-juvet ved Izvorul Muntelui og Straja skjærer gjennom eocen Tarcău-sandstein. Petru Vodă-passet, rundt 900 moh., er det viktigste overgangspunktet.

Navnet Stânișoarei kommer fra stână, sauefjøset, fordi fjellbeitene på kamrene la til rette for sauedrift. Massivet tilhører flysj-enheten i de østlige Karpatene og består mest av sandstein, konglomerat og mergel fra Ceahlău og Tarcău, ikke kalkstein. Vârful Bivolul, 1 530 m, ligger midt i en hevet synklinal med en masse krittids-Ceahlău-konglomerat.