Mount Ararat, Fjell i provinsen Ağrı, Tyrkia

Ararat, offisielt Ağrı Dağı, er en sovende stratovulkan helt øst i Tyrkia, i provinsen Ağrı nær grensene til Iran, Armenia og enklaven Nakhitsjevan. Den består av to kjegler som er forbundet ved foten: Store Ararat på 5 137 meter og Lille Ararat på 3 896 meter, 11 km fra hverandre og skilt av Sardar Bulak-sadelen. Skråningene er snaue og bygd opp av forvitrede kenozoiske basaltlavastrømmer, med snø og is i flekker på den mørke fjellgrunnen nær den taggete toppryggen.

Professor Friedrich Parrot nådde toppen for første gang i 1829, da regionen var under russisk administrasjon. Senere ekspedisjoner av europeiske klatrere formet åpningen av fjellet og endret gradvis statusen fra en lokal legende til en internasjonalt anerkjent klatredestinasjon.

Armenere kaller toppen Masis, et navn som går tilbake til klassisk Masik', og ser den som sitt viktigste nasjonale symbol, avbildet på våpenet sammen med Noahs ark. Persisk tradisjon kaller den Kuh-e Nuh, Noahs fjell, mens det tyrkiske navnet Ağrı Dağı betyr «smertefjellet».

Fjellet ligger i Iğdır-provinsen på høyre bredd av Aras' midtre løp, 16 km fra iransk grense og 32 km fra armensk grense. De to kjeglene står 11 km fra hverandre, skilt av Sardar Bulak-sadelen, og massivet måler omkring 35 km ved foten. Toppen er synlig fra Jerevan på klare dager.

Ararat danner et nesten firelandspunkt mellom Tyrkia, Iran, Armenia og Aserbajdsjans eksklave Nakhitsjevan; grensen mellom Iran og Tyrkia går øst for Lille Ararat. Massivet er omtrent 35 km bredt ved foten, og de to kjeglene ligger 11 km fra hverandre, skilt av Sardar Bulak-sadelen.