Magdalenska gora, Arkeologisk sted i Šmarje-Sap, Slovenia.

Magdalenska gora er en jernalderbosetning på en 504 m høy ås nordøst for Šmarje-Sap. Den består av en befestet akropolis med en godt bevart sørøstlig port og en større, mindre befestet nedre del på en skråning som heller mot Hrastje. Rundt bosetningen ligger gravhauger, blant annet en stor gruppe i skogen i nordvest og enkelte hauger langs veien fra Šmarje-Sap til Hrastje pri Grosupljem.

Høyden var uavbrutt bebodd fra eldre jernalder (Hallstattperioden) til romersk tid, og de fleste funnene stammer fra Hallstattperioden, da bosetningen nådde sin største blomstring. Utgravninger mellom 1881 og 1913 avdekket 22 gravhauger med over 1000 graver, blant annet familiehauger med mer enn 100 begravelser hver. Selve bosetningen ble nesten ikke gravd ut, bare en liten prøvesjakt av J. Pečnik i 1892.

Stedet har navn etter kirken Sankta Magdalena, en filialkirke som restene av jernalderbebyggelsen ble funnet rundt på slutten av 1800-tallet. De utgravde gravhaugene er av familie- og ættetype med mange begravelser, og noen kjempehauger rommer mer enn 100 graver.

Stedet ligger på en høyde nordøst for Šmarje-Sap i Grosuplje kommune. Best bevart er porten på sørøstsiden av den befestede akropolisen; den større, svakere befestede nedre delen ligger i skråningen mot Hrastje. Gravhauger står i skogen nordvest for bosetningen og langs veien fra Šmarje-Sap til Hrastje pri Grosupljem.

Gravhaugene ble åpnet i tre kampanjer: fire av D. Dežman (1881–1883), åtte av J. Pečnik (1892–1895) og ti av hertuginne M. Mecklenburg (1905–1913). Rapportene nevner 22 hauger med over 1000 graver, noen med mer enn 100 begravelser. Selve bosetningen ble knapt undersøkt, bare en liten prøvesjakt av Pečnik i 1892.