Betalov spodmol, Arkeologisk sted nær Postojna, Slovenia

Betalov spodmol er en karstklippeheller på skråningen over veien Postojna–Bukovje, omtrent 2 km nordvest for Postojna. Inngangen ble dannet da taket i en 174 m lang hule som Pivka-elven hadde gravd ut, raste sammen. Utgravningene blottla en over 10 m dyp profil med åtte kulturelle horisonter; fem lag inneholdt steinverktøy og bein fra mer enn 2 400 dyr.

Franco Anelli gravde ut stedet mellom 1933 og 1939 og fant paleolittiske gjenstander og dyrelevninger, men mesteparten av arbeidet hans forble upublisert og dokumentasjonen gikk tapt. Srečko Brodar gjenopptok den systematiske registreringen fra 1947 til 1953 og dokumenterte en over 10 meter dyp profil med åtte kulturelle horisonter. De eldste lagene, tilskrevet Mindel-Riss-mellomistiden, inneholdt proto-moustérienske redskaper og bein av Deninger-bjørn datert til omkring 300 000 år. Den 22. desember 1984 ble stedet erklært som et lokalt viktig monument.

Navnet Betalov spodmol betyr «Betals hulrom» på slovensk; stedet ligger omtrent 2 km nordvest for Postojna, rett over veien Postojna–Bukovje. Sammen med Divje babe I og Potočka zijalka er det en av Slovenias tre viktigste paleolittiske hulelokaliteter. Siden 22. desember 1984 er det vernet som minnesmerke av lokal betydning, registrert under nummer 859.

Shelteret ligger i skråningen rett over veien Postojna–Bukovje, omtrent 2 km nordvest for Postojna, og nås til fots fra veikanten. Inngangen er en åpning dannet ved at taket raste inn, ikke en tilrettelagt turisthule: det finnes ingen gangveier, belysning eller rekkverk. Den utgravde profilen er over 10 m dyp, og avsetningene er vernet som et lokalt viktig minnesmerke; se på snittene uten å ta på dem eller klatre i dem.

Den 10 meter dype profilen har åtte kulturelle horisonter; fem adskilte lag ga bein fra over 2 400 dyr sammen med steinredskaper. Det eldste laget, rundt 300 000 år gammelt, inneholdt proto-moustérien-redskaper og bein fra en Deninger-bjørn. Utgravningsnotatene til Franco Anelli fra 1933–1939 er tapt, så mye av materialet hans fra sen pleistocen kan ikke lenger plasseres i stratigrafisk sammenheng.