Hagbard's gallow, Megalittisk monument fra bronsealderen i Asige, Sverige

Hagbards galge består av to steinsettinger, hver med et par bautasteiner, i Asige i Halland. Den største er 24 meter i diameter og 0,8 meter høy; den ved veien, som er skadet av veien, er cirka 13 ganger 8 meter. Steinene har helleristninger, blant annet menneskefigurer, skålgroper og en båt, og mellom parene ligger to steinkledde stolpehull på linje.

Fornminnet nevnes første gang skriftlig i 1598 av Jacob Richardson, som knyttet det til sagnet om Hagbard og Signe. Gustaf Brusewitz undersøkte steinene i 1865 og oppdaget sirkelformede ristninger; flere symboler er funnet i 2010 og 2018. En stein hadde ligget nede siden minst 1729 og ble reist i 1913. De første arkeologiske undersøkelsene startet i 2024.

Navnet kommer fra sagnet om Hagbard og Signe: dømt til døden på tinget i Asige ba Hagbard om at kappen hans først skulle heises opp i galgen; Signe, som trodde han var død, satte fyr på salen sin og døde med ternerne sine. Området er det eneste der materielle levninger bærer navn fra sagnet.

Stedet ligger i Hallands län og er en del av Ekomuseum nedre Ätradalen, et friluftsmuseum med stier og informasjonsskilt. Besøkende bør ha solide sko og være forberedt på skiftende vær, siden stedet ligger i et åpent landskap.

I 2024 startet de første arkeologiske undersøkelsene på stedet, og i grøftene ble det funnet urnegraver fra to barn, ett på rundt 10 år og ett på 3–5 år, uten andre gravfunn. Urnen til det eldste barnet i yngre bronsealderstil er karbon-14-datert til 900–800-tallet f.Kr.