Demerdji natural boundary, Beskyttet naturminne i Den autonome republikken Krim, Russland

Demerdji naturområde dekker 20 hektar på sørsiden av fjellet Sør-Demerdji (1 239,8 m), sør for platået Demerdji-jajla nær landsbyen Lutsjistoje. Spøkelsesdalen er et felt av øvre jurassiske konglomerater som er forvitret til søyler opptil 25 m høye, med nisjer, fjellhyller og brede sprekker. Den mest kjente klippen er Khoj-Kaja, også kalt Krigeren eller Katerina; søylen Velikan er 5 m i diameter og 25 m høy.

Området ble først erklært som lokalt naturminne i 1960 og omgjort til et geologisk minnesmerke av nasjonal betydning ved dekret nr. 145 fra Ukrainas SSRs ministerråd 30. mars 1981. Alusjtas statlige skogbruksforetak forvalter de 20 hektarene. Et ras på sørskråningen av Demerdzji i 1894 sendte stein helt til landsbyen, ødela fire hus og førte til at bygda ble flyttet til dagens Lutsjistoje; flere ras fulgte i 1966 og 1992.

Navnet Demerdji kommer fra det tyrkiske ordet for smed, og en lokal legende forteller om en smed som smidde våpen på toppen til en jente ved navn Maria stoppet ham; fjellet slukte smia, og klippene som ligner figurer skal minne om dem. Den mest kjente formasjonen, Khoj-Kaja, ble omdøpt til «Katarina» i Det russiske keiserriket etter Katarina II.

Stedet er tilgjengelig via merkede turstier som slynger seg gjennom skogsområder og over steinformasjoner. Besøkende bør bruke solide sko og være forberedt på ujevnt terreng og varierende værforhold.

Den mest kjente formasjonen er klippen Khoj-Kaja, også kalt Krigeren eller Katarina, omdøpt etter Katarina II under det russiske keiserdømmet. Søylen Kjempen måler 5 m i diameter og 25 m i høyden, omgitt av søyler på 10 til 20 m. Et ras i 1894 løsnet en blokk som ble knust i biter opptil 25 m og ødela fire hus i landsbyen.