Соломенский Петропавловский монастырь, kloster i Petrozavodsk, Russland

Solomenskij Petropavlovskij kloster er et russisk-ortodokst kloster på høyre bredd av sundet mellom Onega og Logmozero. Dets eldste bevarte bygning er Sretenskajakirken, oppført fra 1775 i tidlig klassisisme og innviet i 1780, den første steinkirken på flere kilometers avstand. Petropavlovskajakirken, gjenoppbygd i stein fra 1795 og innviet i 1797, står på stedet for tidligere trekirker som ble ødelagt av lynnedslag i 1795.

Klosteret ble grunnlagt i 1589 av eldsten Kassian på et øde sted ved sundet mellom Onegasjøen og Logmozerosjøen og ble først kalt Salminskij. 24. mai 1592 ga metropolitten Varlaam av Novgorod det et tarkhanbrev som fritok det fra skatter til Sofiakatedralen i Velikij Novgorod på grunn av fattigdommen. I 1764 gjorde Katarina IIs klosterreform det om til Solomenski sogn.

Sretenskajakirken ble påbegynt i 1775 på stedet for et kapell, finansiert av kjøpmannen Ilja Konanov etter hans far Jakovs testamente, og innviet i 1780. Ikonene ble malt i 1778–1779 av Petrozavodsk-ikonmaleren Dmitrij Kajdalov. Klosteret ble en menighet i 1764, og kirken er nå den eldste steinbygningen i området.

Klosteret og dets kirker ble utpekt som beskyttet kulturarv i 2000 og er fortsatt offisielle historiske monument i dag. Besøkende bør huske at dette er et aktivt sted for tilbedelse hvor religiøse skikker bør respekteres.

Klosterets navn kommer fra det karelske ordet 'salmi' som betyr sund, noe som gjenspeiler beliggenheten mellom to store innsjøer. Denne geografiske posisjonen har formet stedets karakter til denne dag.