Vladimirskiy Pond, dam i Perovo, Moskva, Russland

Vladimirskij-dammen er et kunstig vannområde i Moskva-bydelen Perovo, forsynt av en overbygd venstre sideelv til Nisjtsjenka. Den dekker 2,3 hektar, er i gjennomsnitt 2,5 meter dyp og rommer 22 500 kubikkmeter vann. Etter ombyggingen 2021–2022 er breddene kantet med gabioner fylt med granitt, og lerkramper lar vannfugler komme seg opp på land.

Dammen ble skapt på 1700-tallet som vannreserve for området. Gjennom århundrene har den endret seg med forsterkede bredder av betong og asfalt, og en ombygging i 2021 og 2022 la til beskyttelse som store steinkurver langs kantene.

Kallenavnet Ogurets (agurk) kommer fra den avlange formen; det offisielle navnet viser til den tidligere Vladimirskojeveien, nå Sjosse Entuziastov, og til Vladimirskij-bebyggelsen der gatene fikk navn i 1950. Dammen forekommer i Andrej Gusevs kortroman «Russkij pisatel ne ljubit vanil» og i Sergej Amans ironiske dikt «Razmysjlenija u Vladimirskogo pruda».

Dammen er lett tilgjengelig med offentlig transport, med busser og en t-banestasjon i nærheten. De flate stiene rundt vannet passer for gåing og sykling, og små kafeer i nærheten tilbyr snacks og drikke etter besøket.

Dammen har blitt nevnt i litteratur og beskrevet i dikt som et stille sted for ettertanke. Disse litterære forbindelsene har gitt den en spesiell plass i Moskvas minne, selv om den forblir en beskjeden del av byens landskap.