Rominten Hunting Lodge, Jaktstue i Nesterovsky-distriktet, Russland

Rominten jaktpalass var en bygning av rødbetsede granstammer i Rominter Heide i Øst-Preussen, tegnet av Holm Hansen Munthe og Ole Sverre i norsk Dragestil, med materialer og arbeidere fra Norge. I 1950 ble den flyttet i sterkt forminsket og forenklet form til Luisenwahl, nå en del av Kaliningrad, hvor den tjener som kontor for parkforvaltningen. Selve landsbyen Rominten ble revet etter andre verdenskrig.

En jaktstue i Rominten er dokumentert allerede i 1572 og ble gjenoppført i 1674, men ved slutten av 1800-tallet gjenstod bare en skogbruksbosetning, en kro og et skogforvalterkontor. Wilhelm II besøkte Rominter Heide i 1890 og lot fra 1891 oppføre en ny jaktstue av norske arbeidere i Dragestil, med materialer importert fra Norge. Theerbude ble omdøpt til Kaiserlich Rominten i 1897, og i 1904 ble en keiserinnefløy tilføyd. Etter 1945 ble bygningen flyttet i forminsket form til Luisenwahl nær Kaliningrad.

Anleggets navn kommer fra Rominter Heide, skogen der Wilhelm II jaktet hver høst; Theerbude, stedets opprinnelige navn, betyr «tjærehytte». Kapellet som ble bygget i 1893 var viet til sankt Hubertus, jegernes skytshelgen, og i 1897 ble stedet omdøpt til Kaiserlich Rominten. Landsbyen som vokste opp rundt anlegget, med vandrerhjem og barnehjem, ble et turiststed før den ble revet etter krigen.

Jaktstuen står ikke lenger i Rominten: landsbyen ble revet etter 1945, og bygningen ble i 1950 flyttet i sterkt forminsket stand til Luisenwahl, der den tjener som kontor for parkforvaltningen. Stedet ligger rett ved den polsk-russiske grensen, så adgangen er begrenset; den bevarte hjortestatuen står i Glinka-parken i Smolensk.

Wilhelm II nektet å ta imot Hermann Göring ved jaktstuen, og dette avslaget førte til at Göring bygde sitt eget jaktpalass i nærheten i 1933. At et så privat sted kunne bli et punkt for politisk friksjon viser hvor nært personlige rom var knyttet til spørsmål om status og makt på den tiden.