Lunacharsky Theatre, Dramateater i Sevastopol, Ukraina

Lunatsjarskij-teatret holder til i et spesialbygd bygg i Nakhimov-avenyen 6, fullført 1954–1956 etter tegninger av arkitekt V. V. Pelevin. Portikoen med åtte søyler bærer en gavl med tre skulpturer som symboliserer Sevastopols sjømilitære ære og fredelige arbeid; ti meter høye buevinduer åpner mot en galleri under portikoen, tenkt som sommerfoajé. Sidefasadene har relieffportretter av Sjtsjepkin, Jermolova, Stanislavskij, Pusjkin, Ostrovskij og Gorkij.

Teatret har sin opprinnelse i kunstteatret «Renessansen», som ble innviet 14. september 1911 og åpnet dagen etter ved Primorskij-bulevarden. 14. desember 1920 ble det omdøpt etter Lunatsjarskij etter ordre fra Sevastopols revolusjonskomité. Den nåværende bygningen, tegnet av arkitekt V. V. Pelevin, ble reist i 1954–1956; ensemblet åpnet sin første sesong der i 1957 med Vsevolod Visjnevskijs «Optimistiske tragedie».

Teatret er oppkalt etter Anatolij Lunatsjarskij, den første sovjetiske follekommissæren for utdanning; det fikk navnet ved dekret 14. desember 1920 på initiativ av sangeren Leonid Sobinov, som da ledet Sevastopols kunstavdeling. På scenen har oppsetninger av Gogol, Tsjekhov og Ostrovskij blitt vist, og siden 2000 arrangerer ensemblet den internasjonale festivalen «Chersonesos-lekene».

Stedet ligger i sentrale Sevastopol og er enkelt å nå. Forestillinger finner sted jevnlig gjennom uken, så det er lurt å sjekke gjeldende program og eventuelle besøkskrav før du drar.

Den 16. (29.) desember 1917 ble det i teatret, den gang kalt Renessansen, holdt et felles møte mellom skipskomiteene i Svartehavsflåten, festningens garnisonsavdelinger og presidiet i Sevastopols sovjet, som der dannet den faste militærrevolusjonære komiteen i Sevastopol.