Yuraktau, Fjelltopp i Ishimbaysky-distriktet, Russland

Yuraktau er en av de fire sjikhanene, en frittstående kjegleformet ås som er 1 km lang og 850 m bred og når 338 m over havet, 220 m over elva Belaja. Skråningene på 20–30 grader danner ingen fjellhyller, og nedre del er dekket av ur. Ved foten av nordskråningen springer kilder fram, og Moksha-sjøen ligger nedenfor.

Fjellet ble dannet for over 230 millioner år siden som en revstruktur i et tropisk hav under nedre perm i den senpaleozoiske æraen. Denne geologiske opprinnelsen formet de steinformasjonene som er synlige på toppen i dag.

Det basjkirske navnet Jöräktau betyr «hjertefjell», av jöräk (hjerte) og tau (fjell). Sterlitamaks fire sjikhaner har navn etter formen; Juraktaus koniske profil minnet lokale gjetere om et hjerte. I 1707 ble det utkjempet et ti dager langt slag på skråningene mellom basjkirske opprørere under Kusium Tjulekejev og regjeringstropper.

Flere kilder kommer frem fra den nordlige skråningen, en av dem inneholder svovelforbindelser, mens Moksha-sjøen ligger ved foten av fjellet. Elven Belaya renner omtrent 220 meter nedenfor og former landskapet rundt toppen.

I 1707 kjempet basjkirske opprørere under Kusium Tjulekejev i omkring ti dager mot regjeringstropper ved foten av Juraktau og vant; rundt 400 soldater ble tatt til fange og Khokhlov flyktet mot Tabynsk. Fjellet er en av fire sjikhaner, og Det basjkirske sodaselskapet og russiske myndigheter er nevnt som en trussel mot naturminnesmerket.