St. Andrew's Church in Fryazinovo, Ortodoks kirke i Vologda, Russland

Sankt Andreas kirke i Fryazinovo er en toetasjes mursteinskirke i Vologda, bygget rundt 1670 (eller 1687 ifølge andre kilder). Hovedvolumet er en firkant med to søyler, et vestlig portiko og et teltformet klokketårn. Opprinnelig kronet av fem løkkupoler; nå har den én lyseblå kuppel med gullstjerner på en tynn trommel, mens fire kupler er fjernet.

Trekyrkjen Kristi forklaring er dokumentert allerede i 1618. Rundt 1670 ble den gjenoppført i tegl, andre kilder oppgir 1687. Skattelister fra slutten av 1600-tallet viser 125 husstander i sognet og en tiende på tre og en halv rubel, langt høyere enn andre kirker i Vologda, nok til to prester. Stengt i februar 1930 tjente den som gjennomgangssted for fordrevne og senere som lager for oljeselskapet før den ble tilbakeført til kirken i 1990.

Navnet er omstridt: reisende Mikhail Pogodin, som besøkte Vologda i 1841, knyttet det til Andrej Frjazin, mens den lokale historikeren A. Mukhin hevdet fyrst Andrej Vasiljevitsj Mensjoj og pekte på at en lykt med et stort rundt hode og et forgylt jernkors med krone en gang raget over hvelvet. Siden 1990 holdes gudstjenestene i nedre kirke, der alterne for sankt Andreas samt Gurias, Samonas og Abibus er innviet.

Kirken ligger i den tidligere landsbyen Fryazinovo, nå en del av Vologda. Siden 1990 holdes gudstjenestene i den nedre kirken, der alterne for den hellige Andreas og for Gurias, Samonas og Abibus er innviet; den øvre kirken er fortsatt ikke restaurert. Se etter spor fra sovjettiden, da bygningen ble brukt som gjennomgangssted for fordrevne og senere som lager for oljebasen.

Kirken betjente sognet til den tidligere landsbyen Fryazinovo og bygdene Tepenkino, Khorkhorino og Djakonovo, og var dermed både by- og landkirke. Skriftemålsprotokollene viser nesten ingen avvikere, men i 1733 undersøkte konsistoriet bønder i Djakonovo og Khorkhorino som korset seg med to fingre.