Church of Saints Hadrian and Natalie in Babushkin, Ortodoks kirkebygg i Jaroslavskijdistriktet, Moskva, Russland

Sankt Hadrian og Natalias kirke i Babusjkin er en ortodoks mursteinkirke reist i 1914–1916 i neorussisk stil, tegnet av arkitekt Vladimir Glazov med ingeniør S. M. Fominskij og oppført under ledelse av arkitekt Sergej Iljinskij. De eklektiske formene forener bysantinske og gammelrussiske elementer; hovedalteret er viet martyrene i Nikomedia og sidekapellene ikonet «Uventet glede» og salige Basilios av Moskva.

I 1913 søkte innbyggerne i bosetningene Torgovykh Sluzhashchikh, Dubnyaki og Krasnaya Sosna om å bygge en kirke; kjøpmann Alexander Ivanov ga 15 000 rubler og bonden Sergei Karpov stilte land til rådighet nær Losinoostrovskaya stasjon. Grunnsteinen ble lagt 22. juni (5. juli) 1914, og hovedalteret ble innviet 2. (15.) april 1916 av erkeprest Ioann Vostorgov. Fra november 1936 til desember 1943 tilhørte kirken renovasjonistene før den vendte tilbake til den patriarkalske kirken.

Kirkens navn kommer fra martyrene Hadrian og Natalia i Nikomedia, valgt av giveren Alexander Ivanov som bodde nær en annen kirke viet til dem i Mesjtsjanskaja sloboda. Det nordlige kapellet er viet den salige Basilius av Moskva, ifølge fortellinger på anmodning fra oversteprest Ioann Vostorgov. I 2014 ble det reist et minnekors på gårdsplassen for de nye martyrene Vladimir Morinskij og Grigorij Samarin.

Kirken ligger ved Losinoostrovskaja stasjon på Jaroslavl-jernbanen, i den tidligere bosetningen Losinoostrovskij. Hovedalteret, det sørlige kapellet for ikonet «Uventet glede» og det nordlige kapellet for salige Basilius av Moskva ble alle innviet i 1916. På området ligger dåpskirken for Joakim og Anna (2000–2003) og vannvielseskapellet for Johannes Døperen (2005–2007).

Kirken ble aldri stengt, heller ikke i sovjettiden, og mange moskovitter kom hit for å bli døpt fordi det ikke ble krevd dokumenter og dåpen ikke ble meldt til arbeidsgiveren. Siden 2014 står et minnekors på gårdsplassen til minne om prestemartyrene Vladimir Morinskij og Grigorij Samarin.