Prehistoric Rock Art Sites in the Côa Valley, Arkeologisk park i Vila Nova de Foz Côa, Portugal.

De forhistoriske bergkunststedene i Côa-dalen består av over 1 200 skifersteiner med ristninger langs Côa-elven. Panelene vender mot øst og måler mellom 15 cm og 180 cm, for det meste 40–50 cm. Linjene ble laget ved prikking og sliping, noen ganger med fine skisselinjer. Fotoet viser mørkegråbrun stein med rustoransje flekker og tynne lyse linjer som danner dyrefigurer.

Bergkunstgravørene ble oppdaget i 1994 og dateres til paleolittisk tid for rundt 25 000 år siden, noe som gjør dem til en av Europas største utendørssamlinger av forhistorisk kunst. Dette eldgamle arbeidet ble senere anerkjent av UNESCO som en verdensarv sammen med Spanias Siega Verde.

Bergkunstgravørene viser forskjellige risteteknikker, inkludert hakking og sliping, som avbilder hester, storfe og abstrakte symboler, og avslører hvordan forhistoriske mennesker levde og jaktet. Disse bildene er spredt over skifflater langs elven og forteller historier om samfunnene som skapte dem.

Ristningene er bare tilgjengelige på guidede turer som Parque Arqueológico do Vale do Côa har arrangert siden august 1996; forhåndsbestilling er påkrevd. De ristede flatene er loddrette skiferheller vendt mot øst, der morgenlyset viser de grunne linjene best. Noen paneler ved Canada do Inferno ligger under vann fra Pocinho-demningens magasin.

Ristningene er blant de eldste kjente formene for menneskelig kunstnerisk uttrykk og avbilder jaktscener som gir innsikt i disse tidlige samfunnenes daglige liv. Kombinasjonen med Spanias Siega Verde over grensen skaper et grenseoverskridende kompleks av enorm kulturell verdi.