Skała Palace, Renessanseslott i Skała, Polen

Skałapalasset er en treetasjes ruin av stein og tegl med hesteskoformet plan og et valmtak over midtpartiet. Kjellerne har tunnhvelv med lunetter, og i et rom i sørfløyen bærer en søyle av rød sandstein med avfasede hjørner hvelvet. Fasadene har symmetriske rektangulære vinduer, hjørnekvadre og gesimser mellom vinduene; hovedinngangen lå i øst, foran en søyleportiko som bar en balkong.

En borg som i 1385 eides av familien Weidemann og i 1401–1406 av Bernhard von Rechenberg ble ødelagt i 1427 under husitterkrigene. I 1513 lot Adam von Lest oppføre et renessansehus her som sete for familien sin; rundt 1627 gikk det til grevene av Promnitz og i første halvdel av 1700-tallet til grevene av Roedern, som lot det bygge om. I 1798 kom det til Peter von Biron, hertug av Kurland og Sagan, og i 1845 til Konstantin von Hohenzollern-Hechingen, som bodde her fra 1850 til sin død i 1869. Etter 1945 tilhørte det et statlig landbrukskooperativ og forfalt til en ruin.

Slottet ble et kulturelt senter under fyrst Konstantin von Hohenzollern-Hechingen, som bosatte seg her etter 1850 og samlet en rik kunstsamling. I parken sto et tehus kledd i bjørkebark der han hver uke tok imot gjester fra nærliggende gods, og ved siden av en mosehytte. Et gullbrodert teppe på slottet ble laget av dronning Luise som gave til minne om møtet i Skała i 1800.

Slottet ligger i Skała ved Kaczawafjellet i Sudetene, i Lwówek Śląski kommune. Det er en ruin: ingen interiører eller besøksfasiliteter, bare tomten og restene er synlige. Parken er i stor grad gjenopprettet, mens slottet skal bevares som ruin.

Slottet står på en kunstig skråning på østsiden, noe kildene fremhever som et trekk ved stedet. I mellomkrigstiden var slottet åpent for publikum; besøkende kunne se et gullbroderi-teppe som dronning Luise selv hadde laget, en gave fra hennes møte i Skała i 1800.