Salvatorian Seminary Bagno, Lower Silesian Voivodeship, Palass- og klosterkompleks i Bagno, Polen

Slottet i Bagno, kalt Gamle slott, er en barokkbostad som ble påbegynt tidlig på 1700-tallet på restene av en borg fra 1200-tallet tilhørende hertug Konrad II. Den eldste delen ble bygget for grev Heinrich Leopold von Seher-Thoss og hans kone Johanna Friederike von Wentzky, hvis våpenskjold finnes i en kartusj over inngangen mot parken. I 1907–1913 ble en andre, nybarokk fløy kalt Nye slott tilføyd etter tegninger av Paul Jarosch.

Et befestet hus i Bagno er dokumentert i 1337, da Poppo von Haugwitz nevnes som eier; det ble bygget om i renessansestil på 1500-tallet og ødelagt under trettiårskrigen. Grev Leopold von Seher-Thoß lot oppføre det nåværende barokkslottet 1734–1743. Bryggeren Georg Kißling kjøpte godset i 1905 og lot oppføre Neues Palais 1907–1913. I 1930 kjøpte salvatorianerne det og opprettet et kloster med seminar og novisiat.

Salvatorianerne, oppkalt etter Frelseren, kjøpte godset i 1930 gjennom Det schlesiske landsselskapet og opprettet et formasjonshus; innen 1940 hadde de åpnet et filosofi- og teologistudium og deretter et novisiat. Sognets nyromanske kirke Jomfru Marias himmelfart ble bekostet av familien Kissling og reist i 1905–1906.

Slottet ligger i Bagno i Trzebnica-distriktet; anlegget omfatter barokkslottet, Nye palass fra 1913, uthus og en landskapspark på rundt 5 hektar med gamle grantrær og eiker. Parken omgir bygningene, med en dam og øy i nord. Interiørene brukes av salvatorianernes seminar og kloster, så besøk avhenger av fellesskapet; parken kan gås separat.

Landskapsparken på anlegget dekker rundt 5 hektar og har en kjempeedelgran, en kalifornisk edelgran, en sumpeik og en kanadisk hemlokk, i tillegg til et lite kapell, filosofenes lysthus og en grotte. Jernlysthuset er fra 1905, gartnerboligen fra 1910.