Sveagruva, forlatt kullgruvelandsby på Svalbard i Norge
Sveagruva er en forlatt bosetning på Svalbard som vokste frem rundt kullgruvedriften. Stedet har solide, enkle bygninger bygget for å tåle tøffe arktiske forhold, med gruveanlegg, arbeiderboliger og enkel infrastruktur spredt i Van Mijenfjord-dalen.
Svenske selskaper etablerte bosetningen i 1917 og startet kullutvinning inntil et norsk selskap tok over i 1934. Skjebnen var turbulent: et tysk angrep i 1944, lange nedleggelser, en stor gruvebrann i 2005 og til slutt permanent nedleggelse i 2017, hvoretter stedet ble demontert innen 2019.
Navnet Sveagruva kommer fra svenske gruvearbeidere og betyr 'Sveas gruve'. Bosetningen var aldri et vanlig bomiljø, men snarere et arbeidssted der skiftarbeidere fra Longyearbyen kom og gikk.
Bosetningen var bare tilgjengelig med fly og hadde en liten flyplass med daglige flyvninger til Longyearbyen. Kull ble fraktet fra en havn fem kilometer unna, ettersom det ikke fantes veiforbindelser til andre bosetninger.
Et særtrekk var gruven Svea Nord som åpnet i 2001 med uvanlig tykke kullag på opptil 6 meter. En spesialbygd vei over en isbre ga tilgang til dette underjordiske området, som ble en av Europas største underjordiske kullgruver.
Fellesskapet av nysgjerrige reisende
AroundUs samler tusenvis av utvalgte steder, lokale tips og skjulte perler, beriket daglig av 60,000 bidragsytere over hele verden.
