Sinharaja Forest Reserve, Naturreservat i Southern Province, Sri Lanka

Sinharaja skogsreservat er en beskyttet regnskog i Sri Lankas sørvestlige våte sone og dekker 36 000 hektar primærskog. Terrenget med åser, skråninger og daler ligger 300 til 1 170 meter over havet. Skogen forsyner Kalu Ganga og Gin Ganga; bekker renner mellom mørke fjellflater og felte stammer.

En del av skogen ble erklært som skogreservat 3. mai 1875. I 1971 ble rundt 2 500 hektar satt under streng beskyttelse med IUCN og Det internasjonale biologiske programmet, og i 1977 ble hogst forbudt i hele skogen. UNESCO utnevnte den til biosfærereservat i april 1978 og verdensarv i 1988, samme år som den 21. oktober ble et nasjonalt villmarksarvområde.

Landsbyer langs reservatets grense samler medisinplanter, spiselige frukter, nøtter, sopp, honning og en søt sevje fra en lokal palme i slekten Caryota. Navnet Sinharaja knyttes til en legendarisk løve som skal ha levd i skogen. Besøkende kommer inn med en lisensiert guide via Weddagala, Rakwana, Neluwa eller Deniyaya-Mederipitiya.

Alle besøkende må gå inn i skogen med en lisensiert guide. Det er fire hovedinnganger: Weddagala i nordvest, Rakwana i nordøst, Neluwa i sørvest og Deniyaya–Mederipitiya i sørøst. Terrenget er kupert, med høyder fra 300 til 1 170 meter, og den årlige nedbøren på 3 614 til 5 006 mm gjør vanntette klær og beskyttelse mot igler nyttig.

Reservatet huser 19 av Sri Lankas 20 endemiske fugler, blant annet rødmasket malkoha, grønnnebbkukal og blåskjære. Martin Wijesinhe var dets uoffisielle vokter fra 1950-tallet til sin død i 2021.